Harald var norsk konge fra 1046, først sammen med Magnus den gode, siden enekonge fra 1047 til 1066. Hn var søn af Sigurd Syr, fra Ringerige og halvbror til Olav den hellige.
Efter slaget ved Stiklestad ‎(29 jul 1030)‎, hvor Olav falddt, måtte han flygte fra landet. Førte krig mod jyderne i 1048, og ødelagde Hedeby i 1050. Han mistede livet i forsøget på at erobre England, i slaget ved Stamford Bridge.

Noteringar
Harald var gift for andre gang med Eilisif ‎(Elisabeth)‎ av Vorasiav. Harald 3 Hardråde, 1015-1066, sønn av kong
Sigurd Syr på Ringerike og Åsta Gudbrandsdatter. Deltok i slaget på Stikle stad på sin halvbror kong Olavs side.
Flyktet deretter til Gardarike. Fra 1034 kom han i den greske keisers tjeneste som høvding blant ±væringene» i
Miklagard. G.m. storfyrst Jaroslavs datter Ellisiv i Gardarike. 1045 vendte Harald tilbake til Norge med en stor
formue og fikk halvdelen av riket mot å skifte sitt gull med kong Magnus. Ved Magnus' død 1047 ble Harald
enekonge i Norge og Danmark. 1062 gjorde Harald et stort hærtog mot den danske konge Svend, og slo ham ved
Nissan i Halland. Men striden fortsatte, og 1064 anerkjente Harald, Svends kongedømme i Danmark. Først med
Harald kan man si at rikssamlingen var fullbyrdet. Han styrte med stor hardhet og kom i motsetning til tlere
stormenn, bl.a. til Einar Tarnbarskjelve, som han lot drepe sammen med. sønnen Eindride. Harald begynte å bygge
Mariakirkene i Oslo og Nidaros, begge i stein. Etter tradisjonen anla han Oslo. Harald dreven kraftig
Vesterhavspolitikk, og Orknøyene og Hjaltland ble fast knyttet til Norge. 1066 drog Harald på hærtog til England
for å støtte den engelske tronkrever, jarlen Toste Godwinsson. Han møtte den engelske konge Harald Godwinsson i
slaget ved Stamford Bridge; Harald falt. - Harald etterlot to sønner med sin frille ‎(elskerinne)‎ Tora Torbergsdotter,
Magnus og Olav.